Ferieturer

Tekst og bilder fra turer vi er på slik at de som vil kan følge med

3. februar 2014 22:03
by erth
0 Comments

Lech - Dag 3

3. februar 2014 22:03 by erth | 0 Comments

Dag 3 i Lech

Dagen begynte med en oppvakt forsamling som møttes til frokost kl 08:00. Pappa hadde lovet at det skulle være strålende vær i 2 av 3 apper, men det var en begrederlig affære utenfor. Vi så knapt nok skistativet utenfor hotellet og eggen var ikke bløtkokte slik det var lovet. Etter at eggene var justert (det var visstnok en vikar) og jeg hadde forlatt frokostbordet og vi ble møtt av alpene i strålende solskinn da vi var klar for å komme oss ut på ski.

asgeir og pappa
asgeir og pappa

Vi kom oss oppover og siden jeg småhaltet i trappen ned til skirommet var jeg litt lettere skeptisk til om dette ville være en bortkastet dag for min del. Etter at vi ble varme gikk det derimot strålende og både pappa og asgeir var i strålende form (Pappa mente at han så tøff ut på bildet):

pappa
pappa
Asgeir
Asgeir

Etter noen runder i Lech for å varme opp kom vi fram til at tiden var moden for å prøver løypene i Wurst. Etter en relativt lang gondoltur kom vi fram og det så i utgangspunktet ikke noe særlig ut; i tillegg blåste det relativt mye på toppen noe jeg i mine polarklær syntes var deilig mens de andre ikke var like fornøyd. Etter en runde i en blå løype (for de som ikke er klar over dette er løypene kategorisert i blå -> rød -> sort) kom vi fram til at vi skulle prøve en stolheis med bare 2 seter. Da vi kom fram viste deg seg at denne foret inn i 3 løyper slik at det nesten ikke var folk og vi fikk noen strålende nedfarter med fantastisk føre.

Etter en stund trengte vi noe å drikke og det ble en kjapp pitstop (og et sjeldent bilde av meg):

asgeir_erik
asgeir_erik
stolheisen opp
stolheisen opp

Etter noen flere runder inkludert en nedfart i slushføre (tenk påske) med ekstra kuler kom vi fram til at de var på tide å vende nesene mot Uberlech igjen. Vi kom oss på gondolen og den stoppet umiddelbart. Etter å ha tilbrakt en 30–40 minutter i gondolen med et hyggelig par fra Sveits og en jente som pappa overfalt med spørsmål om de løypene vi ikke hadde vært enda, ble vår plan om å ta gondolen til endestoppet stoppet av at denne ble tatt ut av drift. Vi ble nødt til å gå en kilometer i kø i en skogsløye for å komme oss tilbake i trekket.

Vi kom umiddelbart fram til at, ihjelsultet som vi var, at lunsj skulle inntas. Pappa hadde fått et stalltips fra boken sin om at Kriegelkårt hadde nydelig mat, men siden denne ikke var umiddelbart i nærheten av der vi var ble det lunsj på Monsstue i stedet for. Etter en nydelig lunsj (vi var utsultet) fortsatte ferden videre og pappa fikk det for seg at det var på tide å besøke det høyeste punktet i umiddelbar nærhet. Det at jeg klaget på at jeg begynte å bli trøtt hadde lite til ingen innvirkning på denne beslutningen og vi tok heisen opp til Kriegshoern. Det viste seg kjapt at føret for å komme ned til neste heis som vi måtte ta opp til Soemmerbahn var veldig oppkjørt og jeg kom meg stort sett ned med krampe, viljestyrke og pingle kjøring. Det viste seg fort at denne nedfarten var point of no return og med pappa i forveien var det bare å følge med siden det ikke var noe annet valg.

pappa og asgeir på toppen
pappa og asgeir på toppen

Vi kom oss ned og jeg viste næringsvett ved å sette meg på takterrasen og kose meg med en pils mens jeg ventet på resten av gjengen. Vi slappet litt av på terrassen før vi kom oss i velvære avdelingen for å pleie (for min del) såre bein. Forhåpentligvis virker trikset 2 dager på rad. Etter velvære avdelingen var det bare å komme seg opp på rommet og overføre litt bilder og ta en dusj før vi måtte ned til “festen” vi var invitert i klokken 19. Etter et glass sjampagne kom Asgeir og det kan se ut som han har fått et mageonde, mest sannsynlig (og forhåpentligvis) selvpåskyldt med ca 1 kg lakris. Etter en nydelig middag bestående av aspic med diegris, gresskarsuppe | Mozarella, fisk | biff, oster og en nydelig dessert med hvit sjokolade dro pappa og jeg i baren (Asgeir sov på rommet) for å se gjennom dagens gopro videoer og blogge litt. Etter at pappa kom fram til at det ikke var nok video av ham, forlot han meg for å ringe mamma mens jeg har skrevet dette. Forhåpentligvis er nå Top Gear klart på rommet for en kjapp titt før en relativt tidlig kveld (igjen). Det er et hardt liv, men noen må jo gjøre det? :)

Da vi kom opp viste det seg at utsikten oppveiet for slitet det var (for meg) å komme seg ned igjen

Add comment

  Country flag

biuquote
  • Comment
  • Preview
Loading