Ferieturer

Tekst og bilder fra turer vi er på slik at de som vil kan følge med

23. maj 2014 19:34
by erth
0 Comments

Aiya Napa - Dag 5 - Gjesteskribent Anita

23. maj 2014 19:34 by erth | 0 Comments

Erik spurte lett ironisk om jeg ville gjesteblogge i dag og jeg sa ja. Han begynte å le og sa jeg kunne jo skrive at jeg hadde vært på hotellrommet hele dagen. En sannhet med modifikasjoner, men grunnet litt mye sol så fant jeg ut at det kanskje var like greit å ta det litt rolig med kroppseksponeringen i dag. I tillegg så er ikke dette “ferie” på samme måte som før, så det var deilig å slacke litt i sengen mens Alana tok formiddagsluren sin.

Vår første chartertur er godt over halvveis og noen betraktninger har vi gjort oss. For det første passer vi ikke inn, vi har på langt nær nok tattoveringer (dvs vi har jo ingen). Jo flere, desto bedre virker det som… For det andre så var det ikke supergøy å sole flesket første dagen, men vi fant ut at sammenlignet med mange andre var vi relativt slanke :) Vi har også blitt godt “kjent” med Maximillan (født 9.9.2010- det har vi lært av foreldrenes tattovering) og lille Lisa Marie. Begge disse kidsa har foreldre fra Bergen, så bare å forestille seg foreldrene som roper på dem (litt som foreldrene som ropte på Jørgen og Marianne for dere som var i Grefstadvika i sin tid).

Hotellet kan jeg jo skrive litt om. Snakket med noen svenske besteforeldre som hadde vært mye på chartertur både med egne barn og nå barnebarn. Ifølge dem var dette et av de bedre stedene med gode fasiliteter for barna (basseng, show etc), god mat (om frokosten og lunchen vi spiste i poolbaren er noen indikasjon, så er jeg ikke helt solgt på det), samt at alle bygningene kun var på to etasjer. Når man må drasse med seg vogn, håndklær, solkremer, snacks, oppblåsbare figurer osv så ser jeg at rom i 4–5 etasjen ikke er noe særlig. Det er et veldig fint område med mye busker og blomster, i tillegg til hvite hus med blå rekkverk og pergolaer. Vi bor i 2.etasje med terrasse på 16–20 m2 og absolutt fordel da markterrassene ikke har gjerde rundt. Nå kan vi slippe Alana ut om morgenen uten å bekymre oss for at hun skal stikke av. Utrolig nok har hun ikke begynt å kaste leker ned mellom sprinklene. Litt rart at de ikke har towelservice ved bassenget, håndkle må man ta med fra rommet og da jeg spurte om nye fikk jeg beskjed om at det kom de med i morgen når rommet skulle rengjøres. På Star Tours skala får dette hotellet 4 av 5 S´er. Ikke noe luksus, men helt greit. Alt virker veldig rent, selv om badet er litt slitt osv. Kan likevel ikke klage og kunne godt dratt hit igjen. Stranden ligger like ved og vannet er rent og fint. Sløvt med reservere-solseng-med-håndkle opplegget her, men sånn er det visst overalt. I går kom de som lå ved siden av oss i 12-tiden, før de forsvant til lunch en stund igjen. Vil si at solsengene er i bruk under 50% av tiden. Etter Erik er ferdig med sin blogging skal jeg sende ham avgårde for å reservere solsenger til i morgen.

Ayia Napa er kjent for party, men vi merker ikke så mye til det. Sesongen har ikke startet ennå, men selv i partysesongen tror jeg ikke vi hadde merket så mye på selve hotellet. Var visst en del fyll i hovedgaten, men den ligger ca 20–30 minutters gange herfra. Det virker veldig rolig her nå, men så spiser jo vi middag i 17–18 tiden og kan benytte oss av early-bird tilbud på restaurantene, hehe. Alle restaurantene er veldig barnevennlige med barnestoler, lekeområder og stellebord. Om det er fordi kulturen her i sør er sånn at barna er med på restauranter eller fordi det er turiststed vet jeg ikke, men det er veldig praktisk. Barn blir ønsket velkommen i mye større grad enn hjemme.

På shoppingfronten er det begredelig, bare masse tjafs å få kjøpt. Om noen ønsker seg en stygg t-shirt med I love Ayia Napa så er det bare å gi lyd (ev. shotglass, forkle osv osv). Rart de ikke har litt bedre shoppingtilbud synes nå jeg, folk som kommer hit har jo både tid og penger. Prøvde å finne en heldekkende badedrakt til Alana da jeg var redd hun hadde fått litt mye sol, men det er ikke å oppdrive. Bikini til meg har jeg heller ikke funnet, selv om noen av turistsjappene har hatt noen stygge noen (tenk dere en bikini som en russer hadde likt- mye dill og ekle farger).

Det var turens gjesteblogging for min del tror jeg. Det er deilig med sol og varme og gleder meg allerede til neste sydentur. selv om ulempen er alle nordmennene og svenskene overalt…

Glemte at jeg skulle gjøre meg noen tanker om all inclusive… Det er sikkert ikke så veldig bra for lokalmiljøet at turistene er på hotellet hele tiden uten å legge igjen penger på ulike restauranter i området. På den andre side så er det ansatte på hotellet som har jobb i restauranten her. Med litt større barn ser jeg absolutt fordel med bamseshow og middag på hotellet. Vi bestilte ikke all-inclusive (halvpensjon med frokost og middag ville kostet ca 2500 for meg og Erik ved forhåndsbestilling via Star Tour- ca 300 Euro). I et svakt øyeblikk på dag 2 her så spurte jeg i resepsjon hva det ville koste og kjøpe her og prisen var da 105 euro per person per dag. Det ville da kommet på 1260 euro så det droppet vi (det inkluderte også lunch), kostet jo over dobbelt så mye som hele turen vår. Det stod på Star Tours nettsider at det var billigere å bestille all inclusive i forkant, men at det var så stor prisforskjell er jo hinsides. Alle her har samme farge på armbåndet sitt og kan umulig tro at alle har kjøpt helpensjon, men det finner vi nok ut på neste sydentur hvor svigers har bestilt halvpensjon. Nå har ikke vi betalt for en eneste frokost her så langt heller, virker ikke som de har noen kontroll på dette i det hele tatt.

22. maj 2014 19:43
by erth
0 Comments

Aiya Napa - Dag 4

22. maj 2014 19:43 by erth | 0 Comments

En ny dag, og en oppdatering fra oss som koser oss i solen, med 27 grader i skyggen. Noe som faktisk har begynt å bli veldig behagelig. Siden jeg var snikende ullteppe etter at de hadde ryddet vekk rundt bassenget i går kveld hadde vi flotte plasser ved bassenget. Da jeg la ut håndklærne sjekket jeg at stolene våre var ok, siden jeg hadde sett at det var noen stoler som var ødelagt. Overraskende nok så viste det seg at min stol var ødelagt da vi satt oss ned ved bassenget så her har nok noen vært ute med noe lureri. Anita visste heldigvis råd og byttet ut stolen for meg uten at noen la merke til det. I tillegg så var nok den stolen vi “tok” en som hadde safet rundt bassenget for ingen av oss så noen i den stolen hele dagen.

Vi har stort sett slappet av rundt bassenget i hele dag. Alana fikk seg et bad før det var leggetid og hun koste seg med det.

Alana bader
Alana bader
Alana bader
Alana bader

Det gikk stort sett bare slag i slag med bading og små spisepauser for Alana sin dag i hele dag.

Alana har en pust i bakken
Alana har en pust i bakken

Etter at Alana hadde vært våken en times tid begynte jeg å bli rastløs. Jeg er ute av stand til å sole meg på ryggen så jeg fikk lov å ta meg en tur og se meg litt om. Jeg gikk bort til den litt større stranden som ligger litt lengre borte; hvis vi skal sitte ved en strand er det nok her vi kommer til å gå. Det er utrolig lite fruktbart og karrig når man kommer seg vekk fra anlegget rundt hotellet der det ikke blir vannet.

Vulkansk
Vulkansk
Artige formasjoner
Artige formasjoner

Siden vi begynte å bli ganske røde alle sammen (i hvert fall Anita og jeg) så kom vi fram til at nok er nok rundt klokken 16. Da vi kom tilbake på rommet spiste jeg resten av pizzaen fra i går og Anita lå og leste litt på sengen. Alana gikk frem og tilbake og koste seg uten bleie. Dette førte til 2 tisseflekker og en bæsj på gulvet. Anita mente dette var strålende siden vi sparte en bleie mens jeg er mer skeptisk til å la Alana gå rundt uten.

Rundt klokken 17 kom vi fram til at vi måtte komme oss ut siden Alana nok ville ganske tidlig i seng siden hun bare sov en time midt på dagen. Anita bestemte seg at vi skulle gå for en asiatisk restaurant som het Yo! Thai. Vi koste oss med god mat og Alana fikk smake på det meste. Det som ble satt mest pris på var nok kanskje desserten der jeg hadde is og Anita hadde varm sjokoladekake. Alana syntes dette var en strålende kombinasjon så lenge hun fikk holde skjeen selv.

Vil ikke ha solhatt (rekechips
Vil ikke ha solhatt (rekechips
Familien
Familien

Etter middag kom vi fram til at vi måtte gå direkte tilbake til hotellet og der møtte vi på Kypros svar på fridtgående gås og katter.

Freerange!
Freerange!

Jeg kan forøvrig meddelle at jeg glemte å gi beskjed om at cupcake teppet som ble stjålet i går nok ikke var fullt så stjålet som Anita trodde, det var kommet opp i skuffen med Alana sine klær. I morgen blir nok en litt rolig dag der vi skal holde oss litt ute fra solen siden jeg er blitt godt rød på magen mens Anita har klart å bli rød både foran og bak i tillegg til på beina. Vi får håpe Aloe Veraen vi har kjøpt fikser oss i løpet av morgendagen.

Nå er det bare å komme seg gjennom den prøvelsen det er å få lastet opp bildene til dagens blogg mens jeg koser meg med et glass vin før det nok blir enda en tidlig kveld.

21. maj 2014 19:50
by erth
0 Comments

Aiya Napa - Dag 3

21. maj 2014 19:50 by erth | 0 Comments

Jeg må begynne bloggen i dag om å fortelle om de dramatiske hendelsene som skjedde da jeg var på vei i seng i går. Som dere kanskje har forstått blir det lite festing på oss og tidlig seng, spesielt på Anita. Jeg har da gjerne ligget og lest litt med min Kindle paperwhite (tm) før jeg legger meg også. Da jeg kom ut fra badet i går og var på vei i seng var det plutselig en stor kakerlakk på gulvet ved siden av sengen. Siden jeg ikke er spesielt glad i insektene i Norge så var det ikke noe festlig å finne en 6–7 cm lang krabat (den blir nok større jo flere ganger jeg forteller historien) på gulvet, men den forsvant og jeg tenkte ikke så mye på det før jeg var kommet i seng. Da hadde kakerlakken krabbet opp på sengeteppet mitt, men med stoisk ro og heltemodig handlingskraft klarte jeg å få pælmet den på gulvet og etter litt rabiat leting klarte jeg å finne et blad og ga den noen saftige slag. Midt oppe i dette hadde jeg også skrudd på lyset slik at jeg kunne se og fikk hevet den i bosset og tørket opp. Jentene har definitivt gode sovehjerte siden ingen våknet. Da jeg nevnte dette for Anita neste dag og var litt bekymret for at det kunne være flere var hennes eneste kommentar: “Bra den var stor, det vi sa på hawaii var at så lenge de er store så bodde de nok der, men hvis de var små så var det nok gjerne mange flere man ikke så.”

Godt å få varme seg litt med mamma
Godt å få varme seg litt med mamma

Vi kom oss i gang i syvtiden og Anita tok umiddelbart og gikk bort til bassenge for å “reservere” noen stoler. Ingen i første rad ved barnebassenget var ledige, men med en kjapp ommøblering klarte hun å få rigget til 2 stoler til oss. Vi rigget oss til ved bassegnet, badet og koste oss med Alana til hun skulle sove. Da hun var vel nedlagt gikk jeg og forhørte meg om de hadde noen kajakker nede ved sjøen. Det hadde de og det de hadde var veldig likt en havkajakk. Jeg tilbake og fikk tillatelse og penger av Anita og betalte 10 euro for en time. Karen som leide ut ga meg en åre og en redningsvest og vi gikk ned for å hente kajakken, evnt plastbaljen som noen ville kalt det. Jeg satte uti likevel og da jeg var kommet et stykke utpå så jeg at øren jeg hadde fått hadde helt feil vinkel, 90 grader, mellom bladene i hver ende. Dette førte til at med mindre jeg konsentrerte meg så hadde jeg en lei tendens til å nesten velte hver gang åren lå flat i vannet når jeg skulle padle. Da jeg innså dette lurte jeg på om jeg skulle snu, men da var jeg kommet såpass at det ville bli irriterende å ro tilbake så jeg rodde ned til havnen og tilbake igjen. Vel tilbake spurte jeg om han hadde noen andre årer i tilfelle jeg skal ut en tur til og etter å ha rotet en stund inne i buen sin så kom han ut med en der det var normale 45 grader mellom bladene så det er defintivit viktig å følge med. Det ble god mosjon likevel.

Vi lå noen timer til og koste oss ved bassenget og Alana lekte litt med de som gikk forbi. I tillegg så lå vi ved en gjennomfartsåre og det var ikke få barn som beundret den mengde leker som Alana hadde å kose meg med. Da klokken var blitt tre pakket vi sammen og det viste seg da at vi manglet en liten ball jeg hadde hatt med helt fra Bergen. Da vi kom tilbake på rommet var også cupcake teppet til Alana vekke og Anita konkluderte med at det bare er tjuvpakk på dette hotellet. På vei ut for å finne oss noe lunsj/middag gikk vi bortom bassenget for å forsikre oss om at det ikke var noe som lå igjen eller hadde blåst bort, men der var ikke noe. Vi tok oss også en runde i anlegget, men der var det ikke noe å finne.

Vi gikk bortover mot sentrum og vi kom fram til at vi skulle spise på pizza hut siden det er evigheter siden jeg har vært der. Etter en forrett bestående av mozarellasticks og løkringer gikk vi for en ekstra stor super supreme; vi tenkte det kunne være greit å ha litt pizza på rommet til i morgen. Anita skeiet også ut og kjøpte seg en raspberry martini (som hun ikke likte). Vi spiste og koste oss og Alana fikk for første gang en barnemeny med fried chicken og en leke. Vel spist spankulerte vi videre oppover gaten, Anita MÅTTE ha is. Vi gikk ned til sjøen og spaserte tilbake den veien til hotellet. Alana gikk lei av å sitte i vogn så Anita bar henne store deler av veien tilbake, barbeint siden hun gikk med flippflopp aktige sko.

Anita & Alana
Anita & Alana
Anita & Alana
Anita & Alana
Anita & Alana, Alana er skeptisk til sjøen
Anita & Alana, Alana er skeptisk til sjøen

Da vi kom tilbake på rommet måtte Alana ha seg enda et kveldsblad i lekefisken.

Anita koser seg
Anita koser seg

Som en liten distraksjon så vi skal klare å få på henne bleien og få henne i seng har vi nå begynt å telle tær noe som er kjempeartig.

Teller tær!
Teller tær!

Nå har jeg lagt Alana, noe som begynner å gå bedre i ukjente omgivelser, og Anita har tatt seg en runde for å sjekke om det ligger “reservasjoner” på noen solstoler, noe det gjorde. Nå sitter Anita og jeg og drikker vin; jeg blogger og hun leker med telefonen.

20. maj 2014 21:44
by erth
0 Comments

Aiya Napa - Dag 2

20. maj 2014 21:44 by erth | 0 Comments

Dag 2

Etter en natt med god søvn der Alana våknet (etter sigende) en million ganger var det deilig å våkne til noen og 20 grader der vi kan gå rett ut i shorts. Etter at vi somlet litt på rommet før vi stod opp dro vi bort til hotellet for å spise frokost siden det er litt for langt til noe annet. Vi har et supermarked rett ved resepsjonen, men vi har ikke funnet noe godt brød der så selv om vi har leilighet ser jeg ikke for meg at det blir frokost på rommet.

Alana koser seg ved frokostbordet
Alana koser seg ved frokostbordet

Etter frokosten som er overraskende bra med mye forskjellig varm og kald mat å velge mellom prøvde vi å få betalt siden vi ikke har all inclusive. Dette viste seg å være svært vanselig så inntil det motsatte er bevist går vi ut i fra at dette er inkludert med rommet. Vi gikk tilbake til rommet vårt der Alana fikk lov å gå litt alene noe hun definitivt liker. Vi er litt mer skeptisk siden hun ikke nødvendigvis vil gå på tur til samme sted som oss.

Alana ute på tur
Alana ute på tur

Vel tilbake på rommet byttet vi til badetøy og Alana viste oss noen nye triks hun har lært; jeg vil ikke ha på bleie og jeg vil ikke ha på klær triksene. Etter mye grining og styr gikk vi håpefulle til bassenget der de enestes solstolene som var ledige var noen helt ved kanten ved siden av det bassenget som har nett. Det ser ut som vi skandinaver har lært av tyskerne at det bare å komme seg ut om morgenen og reservere ved å legge et håndkle på solsengen. Siden vi uansett er oppe i seks eller syvtiden med Alana så skal vi også prøve oss på dette trikset i morgen.

Da vi endelig var installert oss ved bassengkanten viste det seg at Alana var veldig trøtt så mens hun sov lå Anita og solte seg og jeg gikk og trente. Det ble litt mange repetisjoner siden maksvekten var på 10 kg, men i morgen er det ikke tvil om at det blir en ny Adonis ved bassengkanten. Da Alana våknet gikk Anita bort på supermarkedet og kjøpte en “fisk” der hun kunne sitte tørt ute på vannet. Hun likte ikke å seile rundt i denne, men det hun derimot likte var å sitte i den ved bassengkanten og ta lekene inn og ut av vannet. Etter at hun hadde kost seg en stund kommenterte jeg at det var fælt så mye boss det var blitt i vannet. Alana hadde bæsjet og vi somlet såpass med å få henne opp at vannet ble godt og brunt. Etter en kjapp tur i dusjen (Erik) og rydde opp rotet, tømme bæsjevannet og rydde sammen dro vi tilbake på rommet.

Vi gikk “rett” ut igjen (dvs ca 40 min med klesbytter og diverse) gikk vi langs stranden inn mot Aiya Napa. Flott utsikt og fin vei.

Mot hotellet
Mot hotellet
Anita og Alana på tur
Anita og Alana på tur

Vi kom til “havnen” og gikk oppover mot “The square” som vi går ut i fra er er sentrum her. Vi er glad at det ikke er høysesong siden frekvensen av barer burde tilsi at det ikke er fullt så fredelig som det er på denne tiden.

Anita blir spist av en hai
Anita blir spist av en hai

Det er ganske turistifisert her, men vi klarte å finne en resturant der de hadde autentisk kypriotisk mat. Vi klarte til å få til et gruppebilde tatt av kelneren.

dag2_7
dag2_8

Middagen vår bestod av en 16 retters meze og selv om de kanskje jusket litt var det mye, god sunn mat.

dag2_9

Etter middag gikk vi oppover main street der vi stoppet og spiste is og fikk til og med en grundig omvisning i et gammelt kloster som ligger her. Jeg klarte selvfølgelig bare å få tatt et bilde, men syntes at dette dekker opplevelsen ganske godt.

Gammelt kloster
Gammelt kloster
Anita og Alana på vift
Anita og Alana på vift

Vi hadde fått et tips om en forretning som kunne bytte batteri i klokken min og vi beveget oss sakte mot denne. Juveleren som byttet batteri klarte å knekke en pinn i reimen da han skulle ta denne av så selve batteribyttet tok 3 minutters mens det tok 30 minutter å få på plass en ny pinn slik at jeg kan faktisk kan ha klokken på meg. Uavhengig av dette, og det at han ødela 3 pinner, tok han fremdeles bare 5 euro og det er deilig å endelig vite hva klokken er. På vei tilbake til hotellet var Alana endelig ettertrykkelig lei av å sitte i vogn slik at jeg måtte bære henne store deler av veien tilbake til hotellet.

Etter et hedonistisk måltid i den opplåsbare fisken bar det rett i seng med Alana og hun sloknet som et lys. Det ser ut som soleksemen ikke var dette likevel siden dette allerede har gått bort, vi tipper at det var mens hun sov i vognen og svettet litt, Blir spennende å se i morgen. Dagen ble avsluttet med et glass vin og en pils på balkongen og litt blogging. Nå skal jeg bort i hotellresepsjonen og få lastet dette opp noe som sikkert vil vise seg å bli en litt slitsom opplevelse siden det er live musikk i baren.

Jeg skal forøvrig opplyse om at Anita sin kommentar rundt solbrenthet på bildestrømmen ikke lengre medfører riktighet da hun er blitt godt rød. Det blir nok en runde med Aloe vera før leggetid på meg også.

Vi er forøvrig vesentlig mer fornøyd med rommet vårt nå enn det vi var da vi kom siden vi ikke hører noe til alt fra bråket fra baren.

20. maj 2014 21:04
by erth
0 Comments

Aiya Napa - Dag 1

20. maj 2014 21:04 by erth | 0 Comments

Dag 1

For å sette dette i korrekt kontekst så sov både Anta og jeg veldig dårlig natt til i går (dvs dagen før dagen vi reiste), der jeg ikke tror noen av oss fikk mer enn 2 til 3 timer søvn (Anita mener rundt 1). Etter en relativt hard dag der jeg besøkte “Bjøllebotnbanden” og Anita pakket (og sorterte fram sommertøyet hun pakket vekk, prøvde klær og svinset rundt) var vi for sent i seng dagen før vi skulle dra. Anita bestemte seg nemlig for at det hadde vært helt strålende å ha et teppe i vognen i “jerseystoff”.

Etter kjappe 30 til 60 minutter søvn var det opp og å komme seg avgårde. Anita hadde alarmen på 03:00, jeg valgte å drøye det til 03:05, men uten Anita tror jeg ikke at jeg hadde kommet meg avgårde siden jeg sov gjennom alarmen. Siden det meste var pakket i bilen kvelden før var det kjapt å komme seg avgårde, men vi følte at vi hadde litt mindre tid enn det vi var komfortabel med. Vel framme på flyplassen hadde Anita sjekket prisene for parkering og det viste seg da at det var mulig å spare 100 kr på P12, en parkeringsplass jeg ikke var klar over fantes. Etter mye roting fant vi endelig innkjøring til parkering, men da kom Anita fram til at det nok var bedre å parkere på P9, selv om dette var 100 kr dyrere for dette var langt vekk.

Etter å ha slept bagasjen bort til innsjekking og kommet oss vel gjennom sikkerhetskontrollen var det, for meg en ny opplevelse, å vente til kl ble 05:00 og utland åpnet. Alana hadde forøvrig ikke sovet noe mer etter at vi vekket henne, men oppførte seg som en drøm. I det vi boardet flyet kom Anita med enda en liten hyggelig overraskelse, vi hadde bare fått 2 seter mot vindu. I den grad noen lurte så viste deg seg at det å ha en aktiv baby på fanget i 5 timer ikke var noen drømmesituasjon, spesielt siden drømmehagen ikke var synket og hun nektet å sove mer enn stakkarslige 30 minutter.

Da vi kom fram til flyplassen på kypros tok det nærmere 45 minutter før vi endelig fikk bagasjen, det var nesten så jeg tenkte at noen burde komme seg bort og melde bagasjen savnet. På bussen til hotellet sovnet endelig Alana og da vi fikk nøkkelen etter en meget effektiv innsjekking fikk vi beskjed om at vi var heldige siden “leiligheten” vår var klar allerede.

Etter at vi installerte oss på rommet (dvs Anita hadde pakket oss inn) tok vi en tur til bassenget og siden det viste seg, da vi tenkte etter, at v ikke hadde spist noe bortsett fra en liten yoghurt og en skive på flyet så var det på tide med noe mat. Vi gikk for første og beste resturant på hotellet og fikk en merkelig god, men overraskende dårlig pizza. Med den verste sulten sluknet tok vi en spassertur på stranden inn mo sentrun og fikk et lite overblikk.

Jeg sovnet mens alana badet og fikk kvelds og deretter måtte Anita også legge Alana siden jeg var utslitt. Etter 15 minutter med grining fikk Anita nok og gikk ut på balkongen så jeg måtte overta. Etter mye styr og trygling sovnet hun endelig og vi la oss også ned på.

Jeg fikk en liten second vind og tok en kjapp tur på butikken før vi begge to sloknet relativt tidlig, det er ingen som helt vet hvor mye klokken ble siden vi rotet med tidssoner og jeg ikke hadde klokke på meg siden den jeg hadde med var tom for strøm.

Anita og Alana på stranden
Anita og Alana på stranden
Alana koser seg på rommet
Alana koser seg på rommet

8. februar 2014 07:21
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 7

8. februar 2014 07:21 by erth | 0 Comments

Uber Lech - Dag 7

I dag var vi litt tregere enn det vi har vært de andre dagene; jeg tror til og med at pappa begynner å bli litt mettet. Etter en sedat frokost gjorde vi oss klare til å ta en siste dag på ski. I følge værmeldingen (som har vært veldig nøyaktig) skulle det være noenlunde vært på begynnelsen av dagen med mye vind og bli gradvis verre. Pappa klarte å kutte seg på skiskoene da han tok dem på så vi ytterligere forsinket av at han måtte få blodet til å stoppe. Da vi endelig kom opp fra Petersboden, som gynget rikelig, så vi at flere trekk var stengt. Det hadde for eksempel vært umulig å ta Weisenrounde runden i dag og hele den delen av anlegget var stengt (teknisk sett bare “vår” heis opp, men ..).

Etter en rolig tur nedover “for å finne formen” var det opp igjen. På vei opp fikk jeg beskjed om at vi skulle ta til venstre da vi endelig kom opp. Jeg tok til venstre og tok noen bilder før været ble for ille. Da jeg snudde meg var Asgeir og pappa vekk; de hadde tatt turen nedover igjen. Det viste seg at pappa mente at vi skulle ta den andre venstre da vi gikk av heisen (evnt. ta til venstre når man så nedover bakken). Jeg ble stående å vente relativt lenge mens Asgeir og pappa stod i kø for å komme seg opp igjen.

Siden jeg hadde slept med meg 70–200 linsen min tenkte jeg at vi kunne prøve å ta noen skibilder. Pappa var veldig negativ og mente at dette bare var tull, men Asgeir og jeg overtalte ham og vi fikk noen bilder. Det eneste problemet at den eneste løypen vi hadde enkelt tilgjengelig var en blå slakk løype. Etter at bildene ble tatt dro vi nedoer til hotellet, Asgeir har fått vondt i ryggen og trengte noen piller mens jeg tenkte at jeg skulle prøve å kjøre noen runder uten kamera på ryggen. Mens vi ventet på at pappa hentet piller drakk vi en kakao med krem og en cola. Da pappa var vel tilbake, med plastret finger, byttet vi til kontrastglass og kjørte nedover mot Lech. Forøvrig viser deg seg at ingen av de andre på dette hotellet har drevet på å starte dagen med å bære skiene opp til Petersboden heisen og vi ble ledd ut fordi vi hadde drevet på med dette.

Asgeir på ski
Asgeir på ski
Pappa på ski
Pappa på ski
Erik på ski
Erik på ski

Etter at vi hadde kommet oss opp lurte pappa på om vi ville dra oppover mot Kriegshorn, som nå hadde åpnet. Både Asgeir og jeg ville kjenne litt på formen før vi dro langt avsted og etter et nedrenn i en ekstremt oppkjørt løype kom Asgeir og jeg framm til at det var på tide å gi oss. Det uansett, for min del, nesten ikke sikt, selv med høykontrakt glass i brillene.

Vel tilbake kom vi fram til at vi kunne ta oss en dusj og ta turen nedover mot Lech. Asgeir og jeg spiste lunsj på Eons Pizzeria (eller noe slikt) og tok oss deretter en tur rundt i Lech for å se hvilke butikker som fantes. Jeg endte opp med å kjøpe en skjorte som var på salg slik at jeg kunne være litt presentabel, onde tunger ville ha de til at den muligens var litt trang. Pappa fikk i tillegg 2 presanger.

Da vi sjekket inn på lørdag fikk vi en flaske musserende som vi kom fram til at i hvert fall kunne ta et glass av før middag. Da pappa kom ned hadde han endelig åpnet brevet han fikk “for lenge siden” fra hotellet. Det viste seg at det var mamma sitt ansvar og lese gjennom brev og sjekke at det var korrekt, men hun hadde visstnok brettet det feil slik at det var ingen som hadde sjekket uvesentlige ting som hva rommene kostet osv. Det viste seg at Asgeir og mitt sitt rom var mer enn dobbelt så dyrt som antatt og vesentlig dyrere enn et enkeltrom til hver. Pappa var veldig frustrert over dette og var kort med alt og alle under hele middagen. Da middagen var vel overstått gikk Asgeir og jeg opp på rommet mens pappa bestemte seg forå krype til korset og gjøre opp regningen. Det var en tydelig lettet pappa som kom opp fra resespsjonen og han endte opp med å betale sånn ca det han forventet. Vi tok oss et glass “champagne” mens Asgeir forklarte at det ikke var mulig å betale mer enn det hotels.com bestillingen tilsa og han lurte i tillegg på hvorfor ikke pappa hadde trykket ut denne eposten siden han stort sett har klart å få printet alt annet.

Nå har både pappa og Asgeir sviktet meg; pappa for å lese avisen og Asegir for å se på VM i dart. Som vanlig er det ikke den helt store oppslutningen rundt bloggingen, men man begynner jo å bli vant til det. Pappa hadde lovet å skrive et gjesteinnlegg for å fikse eventuelle navn som ikke er korrekte, men jeg har vanskelig for å tro at dette skjer etter at vi har kommet hjem.

Noen tanker om uken:
- Lech er et flott skisted
- Det er ikke en utpreget god ide å falle på vei ut fra bussen slik at man har vondt i kneet hele uken.
- Det hadde vært en god ide å kjøre litt rundt i de nærmeste løypene fra hotellet slik at vi kunne legge en plan for hvor vi ønsket å kjøre. Det er blant annet en del løyper ned mot Zurs som var veldig flotte.
- Det er mye god mat i området, den eneste som tror han ikke har gått opp når vi kommer hjem er Asgeir.
- Vi savner vel stort sett alle våre respektive og det skal bli godt å komme hjem.
- Det ser ikke så bra ut for Oskar sin racerbil som er like stor som ham selv.
- Det burde ikke vært lov for hoteller å tilby crappy internett, denne posten kommer forhåpentligvis på vei hjem!

En stor takk til støtteapparaet hjemme som gjør at vi kan dra på tur!!

Avslutter med et blinkskudd av meg som Asgeir planla siden det viser seg at han er en stor fotograf (så lenge noen andre innstiller kameraet og har utstyret i orden). Raggskjegget har forøvrig nå normalisert seg.

Erik med raggskjegget
Erik med raggskjegget

6. februar 2014 21:45
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 6

6. februar 2014 21:45 by erth | 0 Comments

Dag 6 i uber Lech

Dagen startet litt sent, vi var nok ikke nede til frokost før 08:10. Vi har blitt litt mer godt vant til frokost igjen så i dag var det ikke bare tørre brødskiver. Jeg har også etterhvert innsett at definisjonen av bløtkokt egg er litt anderledes her enn hjemme. Bløtkokt (softboiled) egg betyr tydeligvis hardkokt. Heldigivs er det mulig å bestille egg i tillegg, det eneste problemet er at jeg ikke aner hvor lenge egget skal koke (vi har eggkoker) og jeg kom ikke veldig langt med 35 minutter i temperaturkontrollert bad på 73 grader. Etter frokost hadde vi også et litt interessant problem, mens vi var nede til forkost, så hadde stuepikene begynt å gjøre klart rommet vårt. 20 minutter senere, og på tredje forsøk, var det endelig klart og vi kunne begynne å gjøre oss klare.

Vel ute var det enighet om at i dag var det på tide å prøve WeistenerRundtouren. Dette begynner nede i Lecht, så for første gang kunne vi faktisk spenne på oss skiene og stå ned mot Lecht. Vi tok rouhypnaalgondolen opp til Weisenere Raundnut. Gondolen var en artig affære som tok 80 personer og der de faktisk talte at korrekt antall passasjerer kom på for å sørge for at transporten var så effektiv som mulig. Det må være noen sveistere involvert.

På toppen var det en faktisk utsikt som faktisk var vært turen alene.

Pappa måtte bare ta et bilde
Pappa måtte bare ta et bilde
Gjengen på utsiktspunktet
Gjengen på utsiktspunktet

Det viste seg at på baksiden av Weisenere Raundnut var noen av de fineste i området og vi koste oss nedover med fantastik føre mot Zurth. Vel nede var det opp igjen på andre siden og på toppen tok vi oss en kopp med sjokoalde med krem for å sørge for at blodsukkeret etter middagen ikke ble for lavt.

Asgeir koser seg
Asgeir koser seg

Etter en hyggelig liten rast fortalte pappa at Boken han hadde med seg beskrev en fantastik blå bakke. Dumme som vi var ble vi med på at vi kunne prøve denne. Bakken var veldig bra, men vel nede viste deg seg at det var en transportetappe på noen kilometer og noen høydemetre. Siden jeg hadde tung sekk var jeg utslitt etter denne strabasiøse ferden. Siden både pappa og Asgeir var raskere valgte de å ta heisen opp og etterlate meg alene igjen (det var en stolheis med plass til 2 og pappa er mest komfortabel med Asgeir ved sin side).

Stolheis
Stolheis

Etter denne stolheisen var det en liten transportetappe før vi fikk flott utsikt ned mot Sug. Dessverre viste dette seg å være ca 700 meter nedrenn, i oppkjørte folksomme løyper, og jeg var ødelagt da vi endelig kom ned. Vi tok en ny stolheis opp mot Kriegshorn og spiste en nydelig lunsj bestående av spare ribs (falt ikke av beinet) og pizza (ikke vedfyrt ovn). Vi var heldige og klarte å overtale servitrisen til å sette oss ved et reservert bord.

Ganske bratt opp fra Sug
Ganske bratt opp fra Sug
Pappa etter lunsj
Pappa etter lunsj

Etter lunsj var jeg igjen blitt så stiv at det var en pine å stå nedover med krampe i både lår og legger etter en sving eller 2. Jeg valgte en kjapp retrett til hotellet og en treningsøkt slik at det ikke blir ubalanse i muskulaturen. Da jeg var ferdig å trene møtte jeg en sliten Asgeir og pappa og vi koste oss med en øl ute på terrassen i solsteiken (jeg satt i tskjorte, i februar!!). Etter dette var det en obligatorisk i velvære avdelingen i noen timer og deretter har vi kost oss med “gallamiddag” som var ganske god(erik) og superb (pappa). Jeg har inntrykk av at Asgeir stort sett er fornøyd så lenge det lukter godt og er spiselig.

hotellet
hotellet
Utsikt mot Lech og uber Lech
Utsikt mot Lech og uber Lech

Nå sitter vi i baren og gjesper. Pappa våkner veldig tidlig så han prøver å holde ut lenge nok til at han ikke våkner i 4 tiden i dag igjen; han savner nok mamma. Vi andre har vel etterhvert begynt å savne våre respektive også. Asgeir har store planer om å dra ned til Lech for å se om han finner en racerbil som er like stor som Oskar i morgen. Jeg har lyst å prøve å finne oss et after ski i morgen, det beste er visstnok Schnackenhacken nede i Lech, men hvis vi skal dømme ut i fra tiltaksnivået i dag så har jeg liten tro på at noe av dette skjer.

En dag på ski igjen, håper at 3 steam badstu med tilhørende tøying i bassenget er nok til at det ikke blir for ille.

4. februar 2014 21:50
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 4 - Asgeir (han er ikke en komiker)

4. februar 2014 21:50 by erth | 0 Comments

Hallais

Da var dagen neste over her nede i Alpene Am Arlmberg.

Vi har hatt en fin dag i dag og.

Jeg måtte forlate middagen i går grunnet noe groms i midtre region av kroppen. PAttegris i aspikk er heller ikke det som står på toppen av listen når man er litt pjusk i kroppen. Mesteparten ble borte gjennom natten selv om jeg føler at jeg har kjørt ski med kynnare store deler av dagen. Min kjære kone hadde selvfølgelig pakket med sin mann piller mot slikt, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg kjenner lite til andre ski-relatierte plager i kroppen, og er godt fornøyd med det.

Erik startet dagen med krampe i beina etter første tur, men det kom seg heldigvis noe etter han ble litt varmere. Han kjenner til gjengjeld mindre til kneet og albuen han slo da han falt på isen første dagen - så alt i alt er det vel staus q. Han lekte og med tanken om å trene litt bryst før middag her i dag. Etter jeg spurte om han ønsket å ha enda et sted å ha vondt i morgen slo han det fort fra seg.
Han har og en lei tendens til å kjøre innimellom store folkemengder (gjerne barneskiskoler), de folkemengdene jeg som regler klarer å smette rett forbi (i følge han). Når vi står og venter på Erik, vet vi som regel at han ikke er langt unna når det begynner å tette seg litt til med folk i bakken.
Nå leser han avisen på (crappy!!) internett etter akkurat å ha brent av alle hårene på underarmen på et stearinlys (jeg unders om det kommer til å bli en ny plage for morgendagen)

Pappa har og hatt en stor dag i dag. Han holder koken godt, og er lite affisert av skikjøring på tredje dagen. Vi startet dagen med “oppvarmingsløypen” han som regel vi ta før vi drar ut på nye eventyr. Etter litt kjøring i området rundt Oberlech dro vi avgårde med gondol til “stedet” med “den svarte løypen”. Og - hold deg fast kjære leser- den er i dag blitt forsert uten store anstrengelser eller dramatikk, noe som resulterte i stor selvtillit-boost på eldstemann. Vel fortjent. Ellers er det lite nytt å melde i forhold til tidligere turer hva gjelder oppførsel og entusiasme. Det pekes fortsatt på alle topper, skiheiser, mulige spisesteder og folk som står på ski. Det slenges og ut tyske gloser i øst og vest, med mer eller mindre trekksikkerhet. Entusiasmen er der og, i godt monn. Skiskoene er de BESTE han noengang har hatt og skiene er de BESTE han noengang har prøvd - vi snakker full rocket her (eller var det rocker?).

Det er kjekt å stå på ski, men vi savner og dere der hjemme. Takk for barnepass :)

piiz out.

4. februar 2014 18:05
by erth
0 Comments

Lech - Dag 4

4. februar 2014 18:05 by erth | 0 Comments

Dag 4 i Lech

Etter en ekstremt tidlig morgen, pappa våknet visstnok kl 04:00 og jeg våknet i 6 tiden en gang ble det en sen frokost klokken 8. Alle har vel etterhvert begynt å gå litt lei av den overdådige frokosten her, i tillegg til at Asgeir fremdeles ikke er helt bra i magen, så det gikk i toast med marmelade for min del og tilsvarende for de andre. Vi kom oss oppover i trekket og jeg fikk krampe i leggene på den lille turen opp fra hotellet til første stolheisen; ikke et godt tegn.

Det øverste spisestedet på kriegsHorn
Det øverste spisestedet på kriegsHorn

Vi kom oss opp og kjørte en kjapp tur nedover “for å finne formen” som pappa sier. Etter at vi var kommet vel opp igjen kom vi fram til at det var en strålende ide og ta løyen fra Kriegshoern og ned til stolheisen som tar oss opp til det høyeste punktet, Utsiktswarden. På vei opp syntes vi at den rød løypen ned på samme side så bra ut og det var den. Det er en ganske lang løype og med relativt friske bein så var det morro. Da vi kom ned ble vi møtt av en horde av folk som ventet på stolheisen og vi kom fram til at det nok var en god ide å bevege oss bortover mot Worth igjen.

På toppen av UtsiktsWarden
På toppen av UtsiktsWarden
På toppen av UtsiktsWarden, Asgeir og pappa
På toppen av UtsiktsWarden, Asgeir og pappa

I gondolen bortover observerte vi den sorte løypen, w7, og vi lurte igjen på om vi kanskje skulle ta den nedover; det så jo ikke så bratt ut. Denne løypen begynner å høres ut som pappas vindmølle (don Quijote) så vi bestemte oss for, at når vi skulle tilbake igjen mot Lech, skulle vi ta denne nedover. Vi kjørte nedover på motsatt side mot Worth og tok noen flere turer i løypene vi “fant” i går. I tillegg ble det en kjapp colapause med en liten pølse, siden det ikke ble så mye til middag. Vi prøvde til og med å filme litt med videokamera uten at dette var noen utpreget suksess. (Det viste seg, da vi kom tilbake til hotellet, at jeg hadde tatt opp ca 25 minutter i sekken.) Etter noen turer kom vi fram til at vi skulle bevege oss tilbake mot Lech og da ventet selvfølgelig “Den Sorte Løypen”.

Den Sorte Løypen gikk overraskende bra og det var meget bra på slutten. Pappa var overrasket over at det ikke var fyrverkeri på himmelen og at vi ikke overøste ham med gratulasjoner siden dette var han første Sorte Løype. Vi innså relativt kjapt at vi også var nødt til å ta stolheisen opp igjen og kjøre ned en rød løype med påskeslush for å komme oss fram til gondolen tilbake til Lech. Jeg innså relativt kjapt at dette ikke var en innertier for min del med sviktende bein; det viser seg at jeg og pappa kjører omtrent like fort når jeg kjører med krampe i lårene.

Vi kom oss ned til UberLech og fant ut at vi skulle spise på Petersboden igjen, her var det gratis wifi. Alle endte opp med pasta og siden jeg innså at det ikke var et poeng for meg å kjøre mer på ski bestilte meg en øl jeg hadde gledet meg til en stund, en Erdinger. Det viste seg relativt kjapt at denne var alkoholfri, heldigvis lovet servitrisen å drikke denne slik at jeg kunne få meg en “skikkelig” øl. Etter lunsj kom både pappa og Asgeir fram til at det ikke var noe stort poeng å ta noen flere turer så alle endte opp med å gå tilbake til hotellet.

Etter litt avslapping på hotellrommet dro Asgeir og jeg ned i velvære avdelingen for å bade litt, tøye litt ut og ta litt badstu mens pappa fant ut at dette var en glitrende anledning for å benytte seg av treningsfasilitetene.

Nå sitter vi i baren (der jeg håpet det var bedre nett; fremdeles ikke synket Top Gear) og koser oss med en øl og litt blogging.

Asgeir har lovet å ta en økt med bloggen som gjesteskribent, men siden han neppe vil vaske peanøtter av hendene får han ikke lov å ta i macen min.

Utsikt mot KriegsHorn
Utsikt mot KriegsHorn
Asgeir og pappa på toppen av dagens siste heis, Weismanderflanderbanen
Asgeir og pappa på toppen av dagens siste heis, Weismanderflanderbanen