Ferieturer

Tekst og bilder fra turer vi er på slik at de som vil kan følge med

8. februar 2014 07:21
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 7

8. februar 2014 07:21 by erth | 0 Comments

Uber Lech - Dag 7

I dag var vi litt tregere enn det vi har vært de andre dagene; jeg tror til og med at pappa begynner å bli litt mettet. Etter en sedat frokost gjorde vi oss klare til å ta en siste dag på ski. I følge værmeldingen (som har vært veldig nøyaktig) skulle det være noenlunde vært på begynnelsen av dagen med mye vind og bli gradvis verre. Pappa klarte å kutte seg på skiskoene da han tok dem på så vi ytterligere forsinket av at han måtte få blodet til å stoppe. Da vi endelig kom opp fra Petersboden, som gynget rikelig, så vi at flere trekk var stengt. Det hadde for eksempel vært umulig å ta Weisenrounde runden i dag og hele den delen av anlegget var stengt (teknisk sett bare “vår” heis opp, men ..).

Etter en rolig tur nedover “for å finne formen” var det opp igjen. På vei opp fikk jeg beskjed om at vi skulle ta til venstre da vi endelig kom opp. Jeg tok til venstre og tok noen bilder før været ble for ille. Da jeg snudde meg var Asgeir og pappa vekk; de hadde tatt turen nedover igjen. Det viste seg at pappa mente at vi skulle ta den andre venstre da vi gikk av heisen (evnt. ta til venstre når man så nedover bakken). Jeg ble stående å vente relativt lenge mens Asgeir og pappa stod i kø for å komme seg opp igjen.

Siden jeg hadde slept med meg 70–200 linsen min tenkte jeg at vi kunne prøve å ta noen skibilder. Pappa var veldig negativ og mente at dette bare var tull, men Asgeir og jeg overtalte ham og vi fikk noen bilder. Det eneste problemet at den eneste løypen vi hadde enkelt tilgjengelig var en blå slakk løype. Etter at bildene ble tatt dro vi nedoer til hotellet, Asgeir har fått vondt i ryggen og trengte noen piller mens jeg tenkte at jeg skulle prøve å kjøre noen runder uten kamera på ryggen. Mens vi ventet på at pappa hentet piller drakk vi en kakao med krem og en cola. Da pappa var vel tilbake, med plastret finger, byttet vi til kontrastglass og kjørte nedover mot Lech. Forøvrig viser deg seg at ingen av de andre på dette hotellet har drevet på å starte dagen med å bære skiene opp til Petersboden heisen og vi ble ledd ut fordi vi hadde drevet på med dette.

Asgeir på ski
Asgeir på ski
Pappa på ski
Pappa på ski
Erik på ski
Erik på ski

Etter at vi hadde kommet oss opp lurte pappa på om vi ville dra oppover mot Kriegshorn, som nå hadde åpnet. Både Asgeir og jeg ville kjenne litt på formen før vi dro langt avsted og etter et nedrenn i en ekstremt oppkjørt løype kom Asgeir og jeg framm til at det var på tide å gi oss. Det uansett, for min del, nesten ikke sikt, selv med høykontrakt glass i brillene.

Vel tilbake kom vi fram til at vi kunne ta oss en dusj og ta turen nedover mot Lech. Asgeir og jeg spiste lunsj på Eons Pizzeria (eller noe slikt) og tok oss deretter en tur rundt i Lech for å se hvilke butikker som fantes. Jeg endte opp med å kjøpe en skjorte som var på salg slik at jeg kunne være litt presentabel, onde tunger ville ha de til at den muligens var litt trang. Pappa fikk i tillegg 2 presanger.

Da vi sjekket inn på lørdag fikk vi en flaske musserende som vi kom fram til at i hvert fall kunne ta et glass av før middag. Da pappa kom ned hadde han endelig åpnet brevet han fikk “for lenge siden” fra hotellet. Det viste seg at det var mamma sitt ansvar og lese gjennom brev og sjekke at det var korrekt, men hun hadde visstnok brettet det feil slik at det var ingen som hadde sjekket uvesentlige ting som hva rommene kostet osv. Det viste seg at Asgeir og mitt sitt rom var mer enn dobbelt så dyrt som antatt og vesentlig dyrere enn et enkeltrom til hver. Pappa var veldig frustrert over dette og var kort med alt og alle under hele middagen. Da middagen var vel overstått gikk Asgeir og jeg opp på rommet mens pappa bestemte seg forå krype til korset og gjøre opp regningen. Det var en tydelig lettet pappa som kom opp fra resespsjonen og han endte opp med å betale sånn ca det han forventet. Vi tok oss et glass “champagne” mens Asgeir forklarte at det ikke var mulig å betale mer enn det hotels.com bestillingen tilsa og han lurte i tillegg på hvorfor ikke pappa hadde trykket ut denne eposten siden han stort sett har klart å få printet alt annet.

Nå har både pappa og Asgeir sviktet meg; pappa for å lese avisen og Asegir for å se på VM i dart. Som vanlig er det ikke den helt store oppslutningen rundt bloggingen, men man begynner jo å bli vant til det. Pappa hadde lovet å skrive et gjesteinnlegg for å fikse eventuelle navn som ikke er korrekte, men jeg har vanskelig for å tro at dette skjer etter at vi har kommet hjem.

Noen tanker om uken:
- Lech er et flott skisted
- Det er ikke en utpreget god ide å falle på vei ut fra bussen slik at man har vondt i kneet hele uken.
- Det hadde vært en god ide å kjøre litt rundt i de nærmeste løypene fra hotellet slik at vi kunne legge en plan for hvor vi ønsket å kjøre. Det er blant annet en del løyper ned mot Zurs som var veldig flotte.
- Det er mye god mat i området, den eneste som tror han ikke har gått opp når vi kommer hjem er Asgeir.
- Vi savner vel stort sett alle våre respektive og det skal bli godt å komme hjem.
- Det ser ikke så bra ut for Oskar sin racerbil som er like stor som ham selv.
- Det burde ikke vært lov for hoteller å tilby crappy internett, denne posten kommer forhåpentligvis på vei hjem!

En stor takk til støtteapparaet hjemme som gjør at vi kan dra på tur!!

Avslutter med et blinkskudd av meg som Asgeir planla siden det viser seg at han er en stor fotograf (så lenge noen andre innstiller kameraet og har utstyret i orden). Raggskjegget har forøvrig nå normalisert seg.

Erik med raggskjegget
Erik med raggskjegget

6. februar 2014 21:45
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 6

6. februar 2014 21:45 by erth | 0 Comments

Dag 6 i uber Lech

Dagen startet litt sent, vi var nok ikke nede til frokost før 08:10. Vi har blitt litt mer godt vant til frokost igjen så i dag var det ikke bare tørre brødskiver. Jeg har også etterhvert innsett at definisjonen av bløtkokt egg er litt anderledes her enn hjemme. Bløtkokt (softboiled) egg betyr tydeligvis hardkokt. Heldigivs er det mulig å bestille egg i tillegg, det eneste problemet er at jeg ikke aner hvor lenge egget skal koke (vi har eggkoker) og jeg kom ikke veldig langt med 35 minutter i temperaturkontrollert bad på 73 grader. Etter frokost hadde vi også et litt interessant problem, mens vi var nede til forkost, så hadde stuepikene begynt å gjøre klart rommet vårt. 20 minutter senere, og på tredje forsøk, var det endelig klart og vi kunne begynne å gjøre oss klare.

Vel ute var det enighet om at i dag var det på tide å prøve WeistenerRundtouren. Dette begynner nede i Lecht, så for første gang kunne vi faktisk spenne på oss skiene og stå ned mot Lecht. Vi tok rouhypnaalgondolen opp til Weisenere Raundnut. Gondolen var en artig affære som tok 80 personer og der de faktisk talte at korrekt antall passasjerer kom på for å sørge for at transporten var så effektiv som mulig. Det må være noen sveistere involvert.

På toppen var det en faktisk utsikt som faktisk var vært turen alene.

Pappa måtte bare ta et bilde
Pappa måtte bare ta et bilde
Gjengen på utsiktspunktet
Gjengen på utsiktspunktet

Det viste seg at på baksiden av Weisenere Raundnut var noen av de fineste i området og vi koste oss nedover med fantastik føre mot Zurth. Vel nede var det opp igjen på andre siden og på toppen tok vi oss en kopp med sjokoalde med krem for å sørge for at blodsukkeret etter middagen ikke ble for lavt.

Asgeir koser seg
Asgeir koser seg

Etter en hyggelig liten rast fortalte pappa at Boken han hadde med seg beskrev en fantastik blå bakke. Dumme som vi var ble vi med på at vi kunne prøve denne. Bakken var veldig bra, men vel nede viste deg seg at det var en transportetappe på noen kilometer og noen høydemetre. Siden jeg hadde tung sekk var jeg utslitt etter denne strabasiøse ferden. Siden både pappa og Asgeir var raskere valgte de å ta heisen opp og etterlate meg alene igjen (det var en stolheis med plass til 2 og pappa er mest komfortabel med Asgeir ved sin side).

Stolheis
Stolheis

Etter denne stolheisen var det en liten transportetappe før vi fikk flott utsikt ned mot Sug. Dessverre viste dette seg å være ca 700 meter nedrenn, i oppkjørte folksomme løyper, og jeg var ødelagt da vi endelig kom ned. Vi tok en ny stolheis opp mot Kriegshorn og spiste en nydelig lunsj bestående av spare ribs (falt ikke av beinet) og pizza (ikke vedfyrt ovn). Vi var heldige og klarte å overtale servitrisen til å sette oss ved et reservert bord.

Ganske bratt opp fra Sug
Ganske bratt opp fra Sug
Pappa etter lunsj
Pappa etter lunsj

Etter lunsj var jeg igjen blitt så stiv at det var en pine å stå nedover med krampe i både lår og legger etter en sving eller 2. Jeg valgte en kjapp retrett til hotellet og en treningsøkt slik at det ikke blir ubalanse i muskulaturen. Da jeg var ferdig å trene møtte jeg en sliten Asgeir og pappa og vi koste oss med en øl ute på terrassen i solsteiken (jeg satt i tskjorte, i februar!!). Etter dette var det en obligatorisk i velvære avdelingen i noen timer og deretter har vi kost oss med “gallamiddag” som var ganske god(erik) og superb (pappa). Jeg har inntrykk av at Asgeir stort sett er fornøyd så lenge det lukter godt og er spiselig.

hotellet
hotellet
Utsikt mot Lech og uber Lech
Utsikt mot Lech og uber Lech

Nå sitter vi i baren og gjesper. Pappa våkner veldig tidlig så han prøver å holde ut lenge nok til at han ikke våkner i 4 tiden i dag igjen; han savner nok mamma. Vi andre har vel etterhvert begynt å savne våre respektive også. Asgeir har store planer om å dra ned til Lech for å se om han finner en racerbil som er like stor som Oskar i morgen. Jeg har lyst å prøve å finne oss et after ski i morgen, det beste er visstnok Schnackenhacken nede i Lech, men hvis vi skal dømme ut i fra tiltaksnivået i dag så har jeg liten tro på at noe av dette skjer.

En dag på ski igjen, håper at 3 steam badstu med tilhørende tøying i bassenget er nok til at det ikke blir for ille.

4. februar 2014 21:50
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 4 - Asgeir (han er ikke en komiker)

4. februar 2014 21:50 by erth | 0 Comments

Hallais

Da var dagen neste over her nede i Alpene Am Arlmberg.

Vi har hatt en fin dag i dag og.

Jeg måtte forlate middagen i går grunnet noe groms i midtre region av kroppen. PAttegris i aspikk er heller ikke det som står på toppen av listen når man er litt pjusk i kroppen. Mesteparten ble borte gjennom natten selv om jeg føler at jeg har kjørt ski med kynnare store deler av dagen. Min kjære kone hadde selvfølgelig pakket med sin mann piller mot slikt, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg kjenner lite til andre ski-relatierte plager i kroppen, og er godt fornøyd med det.

Erik startet dagen med krampe i beina etter første tur, men det kom seg heldigvis noe etter han ble litt varmere. Han kjenner til gjengjeld mindre til kneet og albuen han slo da han falt på isen første dagen - så alt i alt er det vel staus q. Han lekte og med tanken om å trene litt bryst før middag her i dag. Etter jeg spurte om han ønsket å ha enda et sted å ha vondt i morgen slo han det fort fra seg.
Han har og en lei tendens til å kjøre innimellom store folkemengder (gjerne barneskiskoler), de folkemengdene jeg som regler klarer å smette rett forbi (i følge han). Når vi står og venter på Erik, vet vi som regel at han ikke er langt unna når det begynner å tette seg litt til med folk i bakken.
Nå leser han avisen på (crappy!!) internett etter akkurat å ha brent av alle hårene på underarmen på et stearinlys (jeg unders om det kommer til å bli en ny plage for morgendagen)

Pappa har og hatt en stor dag i dag. Han holder koken godt, og er lite affisert av skikjøring på tredje dagen. Vi startet dagen med “oppvarmingsløypen” han som regel vi ta før vi drar ut på nye eventyr. Etter litt kjøring i området rundt Oberlech dro vi avgårde med gondol til “stedet” med “den svarte løypen”. Og - hold deg fast kjære leser- den er i dag blitt forsert uten store anstrengelser eller dramatikk, noe som resulterte i stor selvtillit-boost på eldstemann. Vel fortjent. Ellers er det lite nytt å melde i forhold til tidligere turer hva gjelder oppførsel og entusiasme. Det pekes fortsatt på alle topper, skiheiser, mulige spisesteder og folk som står på ski. Det slenges og ut tyske gloser i øst og vest, med mer eller mindre trekksikkerhet. Entusiasmen er der og, i godt monn. Skiskoene er de BESTE han noengang har hatt og skiene er de BESTE han noengang har prøvd - vi snakker full rocket her (eller var det rocker?).

Det er kjekt å stå på ski, men vi savner og dere der hjemme. Takk for barnepass :)

piiz out.

4. februar 2014 18:05
by erth
0 Comments

Lech - Dag 4

4. februar 2014 18:05 by erth | 0 Comments

Dag 4 i Lech

Etter en ekstremt tidlig morgen, pappa våknet visstnok kl 04:00 og jeg våknet i 6 tiden en gang ble det en sen frokost klokken 8. Alle har vel etterhvert begynt å gå litt lei av den overdådige frokosten her, i tillegg til at Asgeir fremdeles ikke er helt bra i magen, så det gikk i toast med marmelade for min del og tilsvarende for de andre. Vi kom oss oppover i trekket og jeg fikk krampe i leggene på den lille turen opp fra hotellet til første stolheisen; ikke et godt tegn.

Det øverste spisestedet på kriegsHorn
Det øverste spisestedet på kriegsHorn

Vi kom oss opp og kjørte en kjapp tur nedover “for å finne formen” som pappa sier. Etter at vi var kommet vel opp igjen kom vi fram til at det var en strålende ide og ta løyen fra Kriegshoern og ned til stolheisen som tar oss opp til det høyeste punktet, Utsiktswarden. På vei opp syntes vi at den rød løypen ned på samme side så bra ut og det var den. Det er en ganske lang løype og med relativt friske bein så var det morro. Da vi kom ned ble vi møtt av en horde av folk som ventet på stolheisen og vi kom fram til at det nok var en god ide å bevege oss bortover mot Worth igjen.

På toppen av UtsiktsWarden
På toppen av UtsiktsWarden
På toppen av UtsiktsWarden, Asgeir og pappa
På toppen av UtsiktsWarden, Asgeir og pappa

I gondolen bortover observerte vi den sorte løypen, w7, og vi lurte igjen på om vi kanskje skulle ta den nedover; det så jo ikke så bratt ut. Denne løypen begynner å høres ut som pappas vindmølle (don Quijote) så vi bestemte oss for, at når vi skulle tilbake igjen mot Lech, skulle vi ta denne nedover. Vi kjørte nedover på motsatt side mot Worth og tok noen flere turer i løypene vi “fant” i går. I tillegg ble det en kjapp colapause med en liten pølse, siden det ikke ble så mye til middag. Vi prøvde til og med å filme litt med videokamera uten at dette var noen utpreget suksess. (Det viste seg, da vi kom tilbake til hotellet, at jeg hadde tatt opp ca 25 minutter i sekken.) Etter noen turer kom vi fram til at vi skulle bevege oss tilbake mot Lech og da ventet selvfølgelig “Den Sorte Løypen”.

Den Sorte Løypen gikk overraskende bra og det var meget bra på slutten. Pappa var overrasket over at det ikke var fyrverkeri på himmelen og at vi ikke overøste ham med gratulasjoner siden dette var han første Sorte Løype. Vi innså relativt kjapt at vi også var nødt til å ta stolheisen opp igjen og kjøre ned en rød løype med påskeslush for å komme oss fram til gondolen tilbake til Lech. Jeg innså relativt kjapt at dette ikke var en innertier for min del med sviktende bein; det viser seg at jeg og pappa kjører omtrent like fort når jeg kjører med krampe i lårene.

Vi kom oss ned til UberLech og fant ut at vi skulle spise på Petersboden igjen, her var det gratis wifi. Alle endte opp med pasta og siden jeg innså at det ikke var et poeng for meg å kjøre mer på ski bestilte meg en øl jeg hadde gledet meg til en stund, en Erdinger. Det viste seg relativt kjapt at denne var alkoholfri, heldigvis lovet servitrisen å drikke denne slik at jeg kunne få meg en “skikkelig” øl. Etter lunsj kom både pappa og Asgeir fram til at det ikke var noe stort poeng å ta noen flere turer så alle endte opp med å gå tilbake til hotellet.

Etter litt avslapping på hotellrommet dro Asgeir og jeg ned i velvære avdelingen for å bade litt, tøye litt ut og ta litt badstu mens pappa fant ut at dette var en glitrende anledning for å benytte seg av treningsfasilitetene.

Nå sitter vi i baren (der jeg håpet det var bedre nett; fremdeles ikke synket Top Gear) og koser oss med en øl og litt blogging.

Asgeir har lovet å ta en økt med bloggen som gjesteskribent, men siden han neppe vil vaske peanøtter av hendene får han ikke lov å ta i macen min.

Utsikt mot KriegsHorn
Utsikt mot KriegsHorn
Asgeir og pappa på toppen av dagens siste heis, Weismanderflanderbanen
Asgeir og pappa på toppen av dagens siste heis, Weismanderflanderbanen

3. februar 2014 22:03
by erth
0 Comments

Lech - Dag 3

3. februar 2014 22:03 by erth | 0 Comments

Dag 3 i Lech

Dagen begynte med en oppvakt forsamling som møttes til frokost kl 08:00. Pappa hadde lovet at det skulle være strålende vær i 2 av 3 apper, men det var en begrederlig affære utenfor. Vi så knapt nok skistativet utenfor hotellet og eggen var ikke bløtkokte slik det var lovet. Etter at eggene var justert (det var visstnok en vikar) og jeg hadde forlatt frokostbordet og vi ble møtt av alpene i strålende solskinn da vi var klar for å komme oss ut på ski.

asgeir og pappa
asgeir og pappa

Vi kom oss oppover og siden jeg småhaltet i trappen ned til skirommet var jeg litt lettere skeptisk til om dette ville være en bortkastet dag for min del. Etter at vi ble varme gikk det derimot strålende og både pappa og asgeir var i strålende form (Pappa mente at han så tøff ut på bildet):

pappa
pappa
Asgeir
Asgeir

Etter noen runder i Lech for å varme opp kom vi fram til at tiden var moden for å prøver løypene i Wurst. Etter en relativt lang gondoltur kom vi fram og det så i utgangspunktet ikke noe særlig ut; i tillegg blåste det relativt mye på toppen noe jeg i mine polarklær syntes var deilig mens de andre ikke var like fornøyd. Etter en runde i en blå løype (for de som ikke er klar over dette er løypene kategorisert i blå -> rød -> sort) kom vi fram til at vi skulle prøve en stolheis med bare 2 seter. Da vi kom fram viste deg seg at denne foret inn i 3 løyper slik at det nesten ikke var folk og vi fikk noen strålende nedfarter med fantastisk føre.

Etter en stund trengte vi noe å drikke og det ble en kjapp pitstop (og et sjeldent bilde av meg):

asgeir_erik
asgeir_erik
stolheisen opp
stolheisen opp

Etter noen flere runder inkludert en nedfart i slushføre (tenk påske) med ekstra kuler kom vi fram til at de var på tide å vende nesene mot Uberlech igjen. Vi kom oss på gondolen og den stoppet umiddelbart. Etter å ha tilbrakt en 30–40 minutter i gondolen med et hyggelig par fra Sveits og en jente som pappa overfalt med spørsmål om de løypene vi ikke hadde vært enda, ble vår plan om å ta gondolen til endestoppet stoppet av at denne ble tatt ut av drift. Vi ble nødt til å gå en kilometer i kø i en skogsløye for å komme oss tilbake i trekket.

Vi kom umiddelbart fram til at, ihjelsultet som vi var, at lunsj skulle inntas. Pappa hadde fått et stalltips fra boken sin om at Kriegelkårt hadde nydelig mat, men siden denne ikke var umiddelbart i nærheten av der vi var ble det lunsj på Monsstue i stedet for. Etter en nydelig lunsj (vi var utsultet) fortsatte ferden videre og pappa fikk det for seg at det var på tide å besøke det høyeste punktet i umiddelbar nærhet. Det at jeg klaget på at jeg begynte å bli trøtt hadde lite til ingen innvirkning på denne beslutningen og vi tok heisen opp til Kriegshoern. Det viste seg kjapt at føret for å komme ned til neste heis som vi måtte ta opp til Soemmerbahn var veldig oppkjørt og jeg kom meg stort sett ned med krampe, viljestyrke og pingle kjøring. Det viste seg fort at denne nedfarten var point of no return og med pappa i forveien var det bare å følge med siden det ikke var noe annet valg.

pappa og asgeir på toppen
pappa og asgeir på toppen

Vi kom oss ned og jeg viste næringsvett ved å sette meg på takterrasen og kose meg med en pils mens jeg ventet på resten av gjengen. Vi slappet litt av på terrassen før vi kom oss i velvære avdelingen for å pleie (for min del) såre bein. Forhåpentligvis virker trikset 2 dager på rad. Etter velvære avdelingen var det bare å komme seg opp på rommet og overføre litt bilder og ta en dusj før vi måtte ned til “festen” vi var invitert i klokken 19. Etter et glass sjampagne kom Asgeir og det kan se ut som han har fått et mageonde, mest sannsynlig (og forhåpentligvis) selvpåskyldt med ca 1 kg lakris. Etter en nydelig middag bestående av aspic med diegris, gresskarsuppe | Mozarella, fisk | biff, oster og en nydelig dessert med hvit sjokolade dro pappa og jeg i baren (Asgeir sov på rommet) for å se gjennom dagens gopro videoer og blogge litt. Etter at pappa kom fram til at det ikke var nok video av ham, forlot han meg for å ringe mamma mens jeg har skrevet dette. Forhåpentligvis er nå Top Gear klart på rommet for en kjapp titt før en relativt tidlig kveld (igjen). Det er et hardt liv, men noen må jo gjøre det? :)

Da vi kom opp viste det seg at utsikten oppveiet for slitet det var (for meg) å komme seg ned igjen

2. februar 2014 18:05
by erth
0 Comments

Dag 2 uberlech

2. februar 2014 18:05 by erth | 0 Comments

Dag 2 i uber Lech

Etter en god natts søvn, der det muligens var litt for mye søvn involvert, våknet jeg av at Asgeir var i dusjen. Vi dro ned og spiste frokost litt over 8 bestående av “made to order” omeletter og diverse annet hotellet hadde å by på. Etter et kjapt skifte var det ut i løpene og der var det ikke spesielt fint vær eller spesielt god sikt. Etter at jeg hentet de nypreparerte skiene mine dro vi opp til Krugelkronken. Vi kjørte et par turer ned for å kjenne på formen i de blå løypene og det gikk stort sett rimelig greit for alle sammen. Den eneste som hadde litt problemer var meg siden jeg slo kneet og hoften min på isen i går.

Vi holdt oss i nærheten av hotellet og det viste seg fort at de fleste andre også syntes det var en god ide så det var køtendenser i bakkene og veldig manglende sikt. Da solen endelig så ut til å komme fram et sekund rev jeg fram kameraet for at det i hvert fall skulle blit tatt noen bilder idag, men forgrunnene mine brukte heller anledningen til å kjøre nedover. Da jeg endelig hadde fått tatt bildene så var det blitt fullstendig blindt og med et dårlig kne ble det et par tryningser.

Etter å ha blitt forlatt alene i bakkene kom vi fram til at det var en god ide å ta en tur til opp før lunsj. Lunsj ble inntatt på Pettersants cafe; pappa koste seg med ravioli mens Asgeir og jeg gikk for en burger.

Etter lunsj kom vi fram til at det var litt tidlig å gi opp så det ble en tur til på meg, med tilhørende trynings på grunn av sliten i beina så jeg ga meg. Etter sigende ble det ikke bedre i løypene og Asgeir og pappa pinglet ut noe senere.

Lunsj
Lunsj

Etter en kjapp tur på ca halvannen time i bassenge og spaavdelingen ble det dusj på rommet og nå sitter Asgeir og jeg og koser oss med en pils i baren før middag.

Det er meldt bedre været i morgen og siden både Asgeir og jeg har tøyet ut så er alt tilrettelagt for en nydelig dag på ski i morgen.

Beste været som har vært hele dagen:

beste_vaer
beste_vaer

2. februar 2014 17:55
by erth
0 Comments

Uber lech - Dag 1

2. februar 2014 17:55 by erth | 0 Comments

Dag 1 i uber lech

Etter en natt med lite søvn for hele gjengen og mye morgentrøtte tryner møtte vi opp på Flesland 05:00. Det hadde også en hel haug med andre mennesker så etter 40 minutter i kø både for å levere inn bagasje og for å få forsikre oss om at vi ikke hadde pakket noe farlig med skiene (røntgen) klarte vi akkurat en kjapp tur innom txfree butikken før flyet gikk.

Etter en relativt begivenhetsfattig flytur landet vi i Amsterdam. I Amsterdam måtte vi jakte etter en kartong rødvin til pappa siden det viste seg at torres kartongen han hadde kjøpt på Flesland var hvit og ikke rød. Med rødvin godt pakket ned i sekken (etter at pappa kastet legetidsskriftene sine for å få plass i sekken) måtte vi sitte inne i flyet en times tid og vente på at alle skiene ble pakket på plass. Det kom visst som en store overraskelse på KLM at det var mange som hadde md seg ski…

Etter landing i Zurich var det mer venting før vi ble lastet på en buss og etter en tur der Erik sov og pappa underholdt Asgeir med “fun facts” fra boken sin ankom vi Lech. Det viste seg at busssjåføren hadde klart å parkere tilhengeren med bagasjen rett oppi blåis med vann på toppen og jeg klarte å tryne som en tulling på isen. Jeg fikk høre i etterkant at i fjor så var det en av de andre som var med på bussen som hadde klart å knekke armen ut i fra bussen så bussselskapet har tydeligvis gort dette til en slager. Jeg antar at busssjåføren har en “killcount” et eller annet sted i bussen og godter seg hver gang noen går på trynet.

Vi ankom hotellet og der viste deg seg at Asgeir og jeg hadde fått en flott suite med en flott dobbeltseng. Vi antok umiddelbart at det betydde at en av oss måtte sove på en crappy oppslagbar seng i stuen. Etter en runde med klaging i resespsjonen slo det oss at det at vi fikk hvert vårt rom var en kjempefordel siden noen, eter sigende, snorker og det viste seg at sengen i stuen var med egen madrass. Ingen klaging fra Asgeir som begynner i stuen.

Eter en nydelig middag bestående av seks retter ble det en tidlig kveld som ble avsluttet med litt ipad og facetime på sengen.